Mannen på kontoret kommer inn. Han går bort gangen, før han går til høyre og inn døren til kontoret sitt. Inne på kontoret har han den nyeste innredningen, og den største og beste datamaskinen. Når han går til lunsj den dagen, passerer han vaskemannen i gangen. Han stopper ikke opp for å prate, han ofrer ikke så mye som et blikk på mannen som vasker kontoret hans hver dag. De har aldri pratet sammen, og de vil heller aldri gjøre det, for en vasker kan virkelig ikke sammenliknes med en høytstående kontormann. De vil aldri kunne sammenliknes, og det er selvfølgelig alle inneforstått med.
Helt siden vi var små, har vi blitt fortalt at farger har forskjellige navn. Rød, gul, blå, grønn og lilla. Men hvorfor har de fått akkurat disse navnene? Hvis jeg sier ”blå”, forbinder folk det med en eller annen nyanse av blå. Vi har også alltid blitt fortalt at melken er hvit, og at hvit ikke kan klassifiseres som en farge. Men er melken virkelig hvit? Kommer det kanskje an på øyet som ser, og lyset? For hvis man slukker lyset, kan man se at melken er svart, helt klart, og ingen kan si noe på det. Når lyset er på, ser melken hvit ut, mens melken vi kan se på overflaten av kruset er hvit, så er det ingen som har tenkt på at melken som er midt i kruset er svart. Når lyset ikke slipper inn, er ikke melken inni kruset opplyst, ergo, melken er svart. Er dette en optisk illusjon, eller kan melken forandre på fargen sin?
Ifølge den Amerikanske vitenskapshistorikeren, Thomas Khun, tilhører vi et paradigme – en rekke uskrevne spilleregler som farger våre erfaringer. Teoriene våre har i svært stor grad endret seg i årenes gang. Vi trodde at jorda var flat og i sentrum av vårt solsystem – men der var det mange som tok feil. Paradigmeskiftet var et faktum lenge før noen av oss ble født, og erfaringene folk hadde om jorda, viste seg å være feile. Fargepaletten som hvilte på folks erfaringer ble forandret. Om dere hadde kommet med teoriene deres i dag, Copernicus og Galilei, hadde folk trodd på dere da? Jeg tror i alle fall fortsatt at jorden er flat, og liker derfor ikke å være på havet i frykt for å falle ned i intet.
Mannen kommer tilbake til jobben etter en lang og innholdsrik lunsj med en av sine vakre elskerinner. Mens han går bortover korridoren kommer han til å tenke på noe han ikke har tenkt på, på en god stund. For det var nemlig slik at denne kontormannen var glad i en god fest, og som så mange andre ganger, var han ute på byen for å finne seg en jente han kunne ta med seg hjem. Han satte seg ned ved bardisken og spurte etter en screwdriver, altså drinken med det samme navnet som et verktøy faren hans hadde hatt i garasjen da kontormannen var liten. Han så seg litt om, og fikk øye på en afroamerikansk dame som satt litt bortenfor han selv. Det han tenkte om kvinnen, var en tanke man ikke engang vil unne sin verste fiende – ”har hun der penger til å kose seg sånn da? Hun burde jo være hjemme å vaske huset til hvite folk”.
Alle som ikke går på skole er dum. Sånn er livet; har du ingen utdanning, vel, da er du karakterisert som dum. Selvfølgelig er det ingenting som heter livserfaring - hva er det? En person uten utdanning vil ha fordommer, vil være uten makt og vil heller ikke ha kunnskap. Fordommer finner du ingen annen plass enn hos de som ikke har gått på skole, og sånn er det bare. Du finner ikke en høyutdannet forretningsmann med fordommer. Tenk hvis ingen i hele verden noen sinne hadde gått på skole, hadde verden hatt en utvikling da? Og svaret er selvfølgelig! Kanskje ikke så bra utvikling som vi har hatt, men det hadde alltids vært et par filosofer og utforskere. Verden hadde vel egentlig gått dukken etter hvert, og alle hadde dødd av sykdommer ingen kjente til. Det er vel akkurat slik det hadde gått.
Alle vet at trøndere har bart. I Trondheim er bartevoks allemannseie, sammen med den har de også bartekopper. De har bartekonkurranser hver dag, og vinnerne får, ikke overraskende, et årsforbruk av bartevoks. De har folk som er utdannet bartefrisører, og trøndernes form for konfirmasjon er å ta med ungdommene til bartefrisørene for å få klippet til den aller første barten sin. Det er også status å ha veldig lang bart – jo lengre, jo bedre! Da kan du tenke deg hvis en mann gikk berserk og klippet av barten til alle trønderne. Livene deres hadde vel vært ødelagte, og det bare på grunn av håret på overleppen. Kanskje det til og med hadde blitt en identitetskrise, for hva skulle de da ha som kjennetegn i Trondheim?
Kontormannen var ganske høyt på rangstigen i firmaet, og var ganske kontrollerende. En dag kom han på en kjempesmart idé, og tenkte som så at den ville han ha gjennom på styremøtet. Selv om flertallet stemte nei, klarte han å overtale et par av styrets medlemmer. Han nærmest hjernevasket dem, slik at de alltid ville stemme med han. Hadde disse personene hatt mer utdanning, ville de fort ha skjønt at det han gjorde var fryktelig galt, men den gang ei. Han visste at utdanning og erfaring var en mangelvare, og visste godt å dra nytte av det. På grunnlag av hans manipulerende evner kunne han nå langt, og lengre enn langt.
Menneskene er bygget opp på underlige måter, med uendelig mange funksjoner. Vi tar erfaringene våre, og putter de i esker merket med ”bra erfaringer” og ”dårlige erfaringer”. Dette hjelper oss til å farge fantasien vår, og få litt mer perspektiv på enkelte ting. Du skjønner, erfaringer er slike ting som vokser på trær, og alt vi trenger å gjøre er å plukke dem ned å legge de i rett eske.
