Facebook-mania

Jeg, som alle andre, gikk hen og opprettet meg en facebook profil for ett og et halvt år siden. Siden den gang har jeg blitt ganske avhengi av dette nettstedet. Jeg sjekker det hver eneste dag, morgen og kveld. Hvis man kjeder seg riktig mye, kan man ta en titt på andres bilder, eller kanskje snoke litt i privatlivet til folk?
Uansett, det jeg egentlig skulle si kommer nå; HVORFOR ER DET SÅ MANGE RANDOMS SOM LEGGER EN TIL PÅ FACEBOOK?! Jeg skjønner ikke helt poenget med å legge til folk du ikke kjenner engang. Har flere eksempler på dette på min helt egne profil. Her skal dere få ett:
Karoline: kjenner jeg deg?
NN: Ja jeg tror det.
Karoline: Jeg tror det? Det var litt av et svar.
NN: Vi kan kjenne hverandre fra Synne og gjengen.
Karoline: Synne? Etternavn?
NN: Husker ikke etternavnet.
Karoline: (kommer med to eksempler på etternavn), ringer det en bjelle?
NN: Begge ringer en bjelle.
Karoline: Kjenner du begge to? Hvor er du fra? Bor du i Tromsø? Skjønner ikke hvordan jeg skal kjenne deg, sorry!
NN: Oki, kjenner de fra skolen i Tromsø.
Karoline: okei, men hvorfor la du meg egentlig til? Kom det opp på "people you may know?"
NN: Ville bare bli bedre kjent med deg.

HVA ER HJERNESKADEN?! Hvorfor tror folk at man kan bli orntlig kjent gjennom facebook?? Til dere som tror det har jeg en nyhet: NEI! Man kan overhodet ikke bli orntlig kjent gjennom facebook, og det er en grunn til at man har lukket profil. Nettopp fordi man kun vil prate med de du faktisk kjenner fra før, og ikke folk som har lagt deg til uten å kjenne deg. Jeg er ikke intressert i å prate med slike folk, og hva skal man si til de uansett? "Hei, hvordan går det med deg? Fint vær der du bor? Hva gjør du nå da?" Nei, det hele virker litt for dumt, og jeg orker ikke slik tørrprat med folk jeg overhodet ikke kjenner!
Da sier jeg takk, men nei takk til den "friend request'en"
Blogges